Larsarholm.net

  • English
  • Ambivalente St. Kaizers Day

    Publisert av Lars, 11. november 2015 | Sist oppdatert: 11. november 2017 13:19

    Pass på at ikkje ompaen knekke deg til sist

    Så var dagen kommet, igjen. 11.11. Tenkte Kaizers på at fansen kom til å ta tak i dette og gjøre det til en merkedag når de ga ut Violeta Violeta Volum 2 den 11.11.11? Neppe. Men slik ble det, og slik er det fortsatt 4 år etter, og slik skal det alltid være, i hvert fall til den dagen Kaizers Orchestra har returnert til scenen, samlet i ett band.

    Det er en dag for å minnes og feire det som var verdens suverent beste band, men samtidig en vedmodig dag hvor man river litt opp i gamel sorg og kjenner på savnet. Larsarholm.net/Kaizer  kan fortelle oss at det har passert 787 dager den feita damå sang noen høye operatoner i ishallen kledd i velur, 14. september 2013. For å forklare litt av den smerten en Kaizersfan begynner å føle på igjen idag referer jeg til denne 2 år gamle tweeten til Idar Grutle.

    Vi får døyvet litt av smertene våre innemellom, når vi kan se de ulike kaizerene opptre på sine separate scener. Killmaster i Skambankt. Hellraiser på teater. Omen i film og kor. Thunder i Cloroform. Sjakalen på Speleman. Jeg vet ikke helt hvor Mink har blitt av. Men det er ikke det samme. Det blir litt som å møte en eks-kjæreste på cafe for å høre hvordan det går. Det er godt å se dem, men har du enda følelser for dem er det også grusomt vondt å se og høre hvordan de lever et liv helt uten deg, helt uten oljetønner og gassmasker. Det e ikkje sikkert at du har tenkt på meg, liga ofte som eg har tenkt på deg. Har du tenkt på det?

    Jeg har mange ganger tenkt på å skrive et lengre innlegg om akkurat hvorfor Kaizers Orchestra er verdens beste band, men det spørs om jeg har tid. Det finnes minst 1000 små og store ting som gjorde Kaizers Orchestra unike, fantastiske, innoative, geniale, kreative, rett og slett the best of the best. Thinking mans circus music er bare en begynnelse. Det kunne fint blitt en bokserie.

    Jeg har vist Kaizers og deres musikk til mennesker fra Ungarn, fra USA, fra Spania og fra Cuba. Alle er helt enige, Kaizers Orchestra er noe du aldri har hørt før men som du bare vet er deilig kvalitet, uansett om du forstår hva de synger eller ikke. Jeg kommer til å fortsette å spre kaizerens ord land og strand. Akkurat som Blues Brothers er jeg en av mange utvalgte som er on a mission from God, ikke bare for å get the band back together, men og for å spre det gode ord.

    Idag går jeg til universitet iført min lyseblå Kaizers tskjorte. Jeg håper mange andre har gjort og kommer til å gjøre lignende sprell idag. Kanskje t.o.m. litt gassmasker, svart dress, ta med et lite oljefat du kan slå på med jevne mellomrom? Spotifyen min kommer til å spy ut non-stop Kaizers idag. For dem som har hjerte til det kan de eventuelt sette på liveopptaket fra siste konsert på Siste Dans, men det blir for mye for meg.

    Hvordan du markerer er opp til deg. Du kan skru på sjarmen, være maestroen og danse ompa, eller du kan danse begravelsespolka og føle deg evig pint. Det er egentlig ikke viktig. Det som er viktig er at vi markerer dette, og at JANOVE, RUNE, GEIR, HELGE, TERJE OG ØYVIND GET THEIR HEADS OUT OF THEIR ASSES OG INNSER AT DE BURDE GJØRE COMEBACK OG SAMLE KAIZERS ORCHESTRA IGJEN. Men ja.

    Som Kaizers selv sang, alt som e vakkert kan brenna, diamant kan ble te kol og du kan fort komme til å ofra dine frivillige soldater. Det er bare ein del av prossesen. Men, jeg ønsker å sitere begynnelsen av siste sang som ble framført før Kaizers gikk av scenen for siste gang. Slapp av, me komme snart igjen. Så eg slappe av, di komme snart igjen.

    Gledelig St. Kaizers day.


    Prøv å hold en respektfull tone i kommentarfeltet. Rasistiske og diskrimerende kommentarer blir slettet, trollere blir ignorert. Og selv om det er mange grammarnazis der ute, prøv å ikke ta helt av når dere ser en ord del ings feil please. Much thanks